– Sterkere antisiganisme enn før krigen.

Av: Balder C. Hasvoll

Antropologen Michael Stewart fra University College of London har skrevet om romer i Øst- og Sentral-Europa i 30 år. Time of the gypsies (1997) og The Gypsy «Menace» (2012) er blant hans mest kjente verk. Romtiltaket møtte Stewart på HL-senteret i Oslo, hvor han deltok på en konferanse om statlig forfølgelse av romer i europeisk historie. Vi ba ham sammenligne dagens situasjon for europeiske romer med den de hadde før 2. verdenskrig.

stewart

Ignorerer den europeiske domstolen  

«Det er alltid risikabelt å trekke en forenklet parallell, i dette tilfellet fordi forfølgelsen romer ble utsatt for mellom 1930 og 1945 er ganske annerledes enn den de står overfor i dag. Det er sannsynligvis mye sterkere anti-tsiganistiske følelser i Øst-Europa i dag enn det var på den tiden og fordommene er sterkere «, sa Stewart. Dagens europeiske myndigheter opptrer også svært forskjellig fra mellomkrigstidens.

«Det som imidlertid er likt, er det noen kaller «unntakstilstanden» romske familier befinner seg i. I denne unntakstilstanden står de utenfor loven. Statlige institusjoner vet på den ene siden ikke hvordan de skal håndtere dem, og på den annen side fortsetter de å undertrykke dem. Et eksempel er tsjekkiske myndigheter, som opprettholder ulovlig segregering av rom-barn i skolen ved å erklære dem mentalt tilbakestående. Det er helt ulovlig i følge EU-domstolen, men likevel fortsetter de å gjøre det.»

Usynlighet som strategi

«Når vi studerer arkiver fra før andre verdenskrig, nevnes romer nesten bare i form av trøbbel», sa Stewart. «Romer ble sett på som utilgjengelige, og statsinstitusjonene ser ut til å ha vært overdrevent fiksert på dem.»

Mellom verdenskrigene utvekslet politi og andre myndigheter stadig informasjon om romer for å kontrollere dem, fortalte Stewart. Som svar, har romer utviklet en egenskap som synes å ha bred geografisk spredning og lange historiske røtter, nemlig en «usynlighetsstrategi». Det vil si å «ikke motsette seg, men ignorere og bevege seg i periferien, ikke rømme, bare befinne seg på andre steder». Familien er «limet» i denne strategien.   Dr. Stewart sa det blant romer vanligvis ikke er høyere beslutningsenheter enn familien. «Du er nesten usårbar som gruppe når det ikke er noen ledere som myndighetene kan angripe, og det eneste du trenger for å overleve kulturelt er å gifte seg med noen som tilhører samme gruppe som deg selv. Historien viser udiskutabelt at de har lykkes med denne strategien,» sa Stewart. «Selve eksistensen av romer som gruppe i dag beviser det».