Norges første barnebok på romanes

 

paramici

Romtiltakets Balder C. Hasvoll har sammen med Maria Barinka Lakatosova og Robert Lorentsen skrevet boka «Romske eventyr og historier». Alle tekstene er trykket på to språk: romanes og norsk. Fortellingene passer for barn og ungdom og for alle som vil lære noe om roms språk og kultur. Boka gis ut på Solum forlag.

6. desember kl 12.30 er det åpen boklansering på Kulturhistorisk museum i Fredriks gate 2 i Oslo. Det blir bokprat, Språkrådet vil fortelle om sitt arbeid med nasjonale minoriteters språk og det blir visning av den korte rumensk-norske animasjonsfilmen Chororo. Enkel servering. Vel møtt!

– Sterkere antisiganisme enn før krigen.

Av: Balder C. Hasvoll

Antropologen Michael Stewart fra University College of London har skrevet om romer i Øst- og Sentral-Europa i 30 år. Time of the gypsies (1997) og The Gypsy «Menace» (2012) er blant hans mest kjente verk. Romtiltaket møtte Stewart på HL-senteret i Oslo, hvor han deltok på en konferanse om statlig forfølgelse av romer i europeisk historie. Vi ba ham sammenligne dagens situasjon for europeiske romer med den de hadde før 2. verdenskrig.

stewart

Ignorerer den europeiske domstolen  

«Det er alltid risikabelt å trekke en forenklet parallell, i dette tilfellet fordi forfølgelsen romer ble utsatt for mellom 1930 og 1945 er ganske annerledes enn den de står overfor i dag. Det er sannsynligvis mye sterkere anti-tsiganistiske følelser i Øst-Europa i dag enn det var på den tiden og fordommene er sterkere «, sa Stewart. Dagens europeiske myndigheter opptrer også svært forskjellig fra mellomkrigstidens.

«Det som imidlertid er likt, er det noen kaller «unntakstilstanden» romske familier befinner seg i. I denne unntakstilstanden står de utenfor loven. Statlige institusjoner vet på den ene siden ikke hvordan de skal håndtere dem, og på den annen side fortsetter de å undertrykke dem. Et eksempel er tsjekkiske myndigheter, som opprettholder ulovlig segregering av rom-barn i skolen ved å erklære dem mentalt tilbakestående. Det er helt ulovlig i følge EU-domstolen, men likevel fortsetter de å gjøre det.»

Usynlighet som strategi

«Når vi studerer arkiver fra før andre verdenskrig, nevnes romer nesten bare i form av trøbbel», sa Stewart. «Romer ble sett på som utilgjengelige, og statsinstitusjonene ser ut til å ha vært overdrevent fiksert på dem.»

Mellom verdenskrigene utvekslet politi og andre myndigheter stadig informasjon om romer for å kontrollere dem, fortalte Stewart. Som svar, har romer utviklet en egenskap som synes å ha bred geografisk spredning og lange historiske røtter, nemlig en «usynlighetsstrategi». Det vil si å «ikke motsette seg, men ignorere og bevege seg i periferien, ikke rømme, bare befinne seg på andre steder». Familien er «limet» i denne strategien.   Dr. Stewart sa det blant romer vanligvis ikke er høyere beslutningsenheter enn familien. «Du er nesten usårbar som gruppe når det ikke er noen ledere som myndighetene kan angripe, og det eneste du trenger for å overleve kulturelt er å gifte seg med noen som tilhører samme gruppe som deg selv. Historien viser udiskutabelt at de har lykkes med denne strategien,» sa Stewart. «Selve eksistensen av romer som gruppe i dag beviser det».

Norges første romske kokebok » Romano Chabenata»

 

Romano Chabenata

Sjekk ut Norges første romske kokebok » Romano Chabenata»

Under 8. april markeringen 2016 ble Norges første romske kokebok » Romano Chabenata» lansert. De dyktige kokkene har samlet noen av romenes tradisjonelle matretter og kaker for å gi gaže et innblikk i det rike og mangfoldige romske kjøkkenet.

Kokeboken fåes hos Romtiltaket, Oslo VO Skullerud.

During this April 8. 2016 celebration Norway’s first cookbook «Romano Chabenata» was launched. The talented chefs have collected some of the traditional roma dishes and cakes to give gadje glimpses into the rich and diverse Roma kitchen.

The cookbook can be be obtained from Romtiltaket, Oslo VO Skullerud.

Med den tsjekkiske NGOen ROMEA mot diskriminering og hatvold

Den tsjekkiske organisasjonen ROMEA gjennomførte i vår det tsjekkisk-norske prosjektet «Kunnskapsdeling rundt støtte til diskrimineringsofre i Norge og Tsjekkia».

Av: Jitka Votavová, 01.05.16

Hovedmålet med prosjektet var å kunne gi bedre støtte til ofre for diskriminering og hatvold. For å få til dette, var ROMEA og Romtiltaket på studieopphold hos hverandre.

Det første studieoppholdet fant sted i Oslo 14.-18. mars. Jitka Votavová og František Bikár deltok fra ROMEAs side. De hadde med seg Richard Samko, som er reporter i tsjekkisk stats-tv (Česká televize). I løpet av oppholdet filmet de første del av en dokumentar om diskrimineringsvern for rom i Norge og Tsjekkia. Resultatet kan du se her: https://drive.google.com/open?id=0B3yR7NqUNgtPZ3Bqdy1NZHR6Y1U. Filmen ble laget med støtte fra  Nadace rozvoje občanské společnosti – NROS (Civil Society Development Foundation), som en del av prosjektet «Kunnskapsoverføring mellom Norge og Den tsjekkiske republikk om støtte til ofre for diskriminering».

logo_nros

 

 

Den siste uka i april besøkte Romtiltakets Alpocino Jansen og Balder C. Hasvoll ROMEA i Praha for å bli bedre kjent med arbeidet mot diskriminering og hatvold i Tsjekkia.

  1. april organiserte ROMEA en offentlig debatt i Praha, med tittelen «Rom i Tsjekkia – muligheter, begrensninger og utsikter. Ett av diskusjonstemaene var «Former for diskrimineringsvern og hjelp til ofre for hatvold».

Rundebord

Jitka Votavová (til høyre) driver ROMEAs hotline for ofre for hatvold og diskriminering. Balder C. Hasvoll (nummer to fra høyre) og Alpocino Jansen representerte Romtiltaket i Praha (foto: Jana Baudyšová).

Debattdeltakerne fikk høre om arbeid mot diskriminering og hatvold i Tsjekkia. Alpocino Jansen og Balder C. Hasvoll holdt et foredrag om roms historie og situasjon i Norge i dag. Til slutt fikk deltakerne en førpremiere på dokumentarfilmen ROMEA spilte inn i Norge. Den avsluttende panel-diskusjonen om bekjempelse av diskriminering og undertrykkelse var svært livlig og fruktbar.

Blant debattdeltakerne var det representanter for tsjekkisk presse og rikskringkasting, romske studenter og diverse tsjekkiske organisasjoner og etater.

Teksten er oversatt fra tsjekkisk av Balder C. Hasvoll

Rom til lunsj med HKH Kong Harald

På frigjøringsdagen 8. mai 2015 er rom invitert til lunsj med HKH Kong Harald.

Jan Jansen, Natalina Jansen, Andreas Müller og Amanda Josef er alle etterkommere av norske rom som ble nektet adgang til Norge i 1934 og dermed deportert til tyske konsentrasjonsleire under andre verdenskrig.

I dag blir deres forfedre hedret.

Natalina Jansen

Mediator Safira Josef deltar ved Heritage in Motion Awards 2015

Safira Josef er en av flere norske rom som deltok aktivt i utarbeidelsen av utstillingen Norvegiska Roma ved Interkulturelt Museum (IKM) i Oslo.

Deler av utstillingen er en multimedial fremstilling der den besøkende «inviteres til å sitte ved det runde bord». Her kan publikum lytte til samtaler mellom kurator og rom, som forteller om og forklarer sine tradisjoner og gir et innblikk i romgruppens indre liv. Du får blant annet kjennskap til endringer fra en generasjon til neste, roms rettigheter som nasjonal minoritet og ulike begreper.

Den 8. mai reiser Safira sammen med representanter for IKM til Brescia i Italia for å delta Heritage in Motion Awards 2015. Konferansen arrangeres av European Museum Academy.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ny bok om rom: «Ute er det kaldt. Om romer i Norge»

På selveste romdagen, International Roma Day, 8. april 2015 ble artikkelsamlingen «Ute er det kaldt. Om romer i Norge» lansert.

«Det er ikke mange romer i Norge, men de er likevel kilde til mye forbløffelse, nysgjerrighet og offentlig debatt. Mange som møter romer gjennom arbeidet sitt ønsker mer informasjon. Hensikten med denne boka er å gi slik informasjon sammen med medlemmer av romminoriteten.»

Boken er redigert av Balder C. Hasvoll, som har skrevet de fleste tekstene, og Inger Sigfridsson, begge veiledere ved Romtiltaket. Fotografiene er ved Gorm K. Gaare.

Norske og utenlandske rom har gitt viktige bidrag gjennom egne tekster og ved å stille opp som intervjuobjekter som forteller om sin hverdag, sine tradisjoner og sine ønsker for framtiden.

Boken kan leses som pdf her.

Bokomslag Ute er det kaldt bok Balder (2)

 

 

Velkommen til feiring av roms internasjonale dag 8. april sammen med statsminister Erna Solberg

I Oslo markeres dagen i 2015 i regi av Club Romano ved Kulturhistorisk Museum. Statsminister Erna Solberg taler til rom, og flere representanter for rom vil også si noen ord.

Velkommen til en hyggelig markering med musikk, dans og oppvisning av tradisjonell klesdrakt!

PROGRAM

16.30: Dørene åpnes, musikk ved Gypsy Lukenz / Rom Luka 
17.00: Taler
  • Velkommen ved Kulturhistorisk museums direktør, Håkon Glørstad
  • Offisiell åpning ved Jan Jansen / Andreas Muller
  • Statsminister Erna Solberg taler
  • Natalina Jansen taler
17.30: Andre taler
  • Ola Elvestuen, stortingsrepresentant og nestleder i Venstre
  • Jan Jansen, representant for Romani kultura
  • Andreas Müller, representant for Den norske romforening
18.00: Felles sang – Gelem, gelem, roms internasjonale sang:
18.05: Lansering av artikkelsamlingen “Ute er det kaldt. Om romer i Norge”
18.30: “Motevisning”, tradisjonelle kjoler
19.00: Feiringen fortsetter på Pigalle med hjemmelaget, tradisjonell mat, musikk og dans.

Raya danser på Cafeteateret Grønland 2012

Gjovani Flamros holdt appell på Holocaustdagen

Den 27. januar er den Internasjonale Holocaustdagen. Hvert år arrangerer HL-senteret en markering ved Minnesmerket over deporterte norske jøder på Akershuskaia i Oslo.  I 2015 markerte Holocaustdagen også at det er 70 år siden frigjøringen og åpningen av leirene Auschwitz-Birkenau, hvor 62 av 66 deporterte norske rom, hvorav mange barn, mistet livet.

Gjovani Flamros holdt følgende appell:

Jag vill först tacka er för att jag får säga några ord angående min romska folkgrupp i Norge och resten av verlden. Jag är svensk-norsk-slovakisk rom. Det har nu varit 70 år sen Auschwitz blev frigort. Det har tatt lång tid at vi skal få komma in i det norske samhället och i Europa. Romerna vill anpasse sig efter att vi har blivit så diskriminerade av folk och myndigheter i hela verden i så många år. Vi måste få möjligheten att anpassa oss, og det ska vi få vi gjennom  våra rettigheter i internasjonale avtaler for minoriteter. Vi lever i 2015 men det känns som vi lever fortfarande i 1934 før oss romer i dagens læge. 

(Appellen fortsetter under bildet)

Gjovani Flamros holdt appell på Holocaustdagen

I 1934 blev 68 norska romer stoppade på tysk-danska gränsen. Men norska myndigheter nekade dom at komma tilbake til Norge, även om dom var norske statsborgare. Senn blev dom skickade til konsentrasjonslägrer. Många norska romer hammnade senare i Auschwitz.
I dag vil fortfarande inte många ha med romer att gjöra. Dom tror att vi är brottslingar. Vi har fått en stempel på oss at vi stjäler och bedragar. Det finns internationella konventioner som ger oss rätt att leva med vår kultur. Men tills idag  blir vi diskriminerade. Bara för én rom gör ett fel, så kan man inte dömma en hel folkgrupp. Det er min rättighet som människa och rom att jag ses for den JAG är som person, inte som medlem av en kriminell grupp. Till eksempel: Det er svårt att få tag i lokaler för att hålla våra møten i den kristna menigheten vår. Det har med vårt stempel att gjöra. Even om vi betalar for oss, så vill dom inte ha med oss å gjöre. På grunn av vår stempel.
Våra romska organisationer har bett om ett erkännande av dom faktiska händelser i Norge för, under och efter krigen. Nu har HL-senteret gjort en utredning och samlat mycket information från flera länder i Europa. Utredningen dokumenterer at romer blev jagade från land til land på den tiden. Kanskje kan en større del av historien blir känd för både regjeringen og folket. I konsentrationslägrana ble norska romer expremintera på, torterade till døds ock gassad.

Vi hoppas självklart at denna utredningen vil få norska regjeringen til å ge oss den offisiella ursäkten vi har bedt om. En offisiell ursäkt vil ge respekt för dom som mistat sitt liv i Holocaust och dom som lever kvar med ett arr i hjärtat.